Spill uten skader.

Mye av golfundervisningen på 1900-tallet kom fra elitespillere som prøvde å unngå en hook. Med tiden ble forebyggende råd som «hodet ned, venstre arm rett» og en stiv gjennomtrekking til allmenne grunnprinsipper, selv når de motarbeidet bevegelsen kroppen din vil gjøre.

Når gjennomsvingen forkortes, når spenning erstatter rotasjon, eller når du gir opp slaget for tidlig, havner energien fra treffet på ett sted: leddene dine. I løpet av en sesong med seriespill eller konkurransetrening hoper disse gjentatte mikrobelastningene seg opp.

En av Marks styrker som trener er erfaringen hans med å styre svingbevegelsen slik at kroppen holder seg frisk, særlig når det gjelder å fjerne smerter som golfen har forårsaket. Kjernen i dette arbeidet er et biomekanisk prinsipp kalt kraftfordeling: hvordan kroppen håndterer energien som oppstår i trefføyeblikket.

Tenk deg at du tar imot en tung gjenstand som faller fra stor høyde. Tar du imot med stive armer og uten forberedende bevegelse, går støtet rett gjennom håndledd, albuer og skuldre. Bøyer du knærne, bruker hofter og overkropp og lar armene ta imot gjenstanden gradvis, fordeles den samme kraften over flere ledd over lengre tid. Mindre belastning på hver enkelt struktur, mer kontroll.

I golfsvingen skaper kollisjonen mellom køllebladet og ballen betydelig bevegelsesenergi, og den energien må absorberes. Kraftfordeling betyr å fordele treffenergien over så mange anatomiske strukturer som mulig, over så lang tid som mulig. En kollisjon som kunne gitt skade, blir en kontrollert nedbremsing.

Gjennomsvingsfasen er den viktigste mekanismen for kraftfordeling. En fullstendig, balansert finish aktiverer den kinetiske kjeden i rekkefølge: underkroppen stabiliseres og roterer, hofter og overkropp fortsetter rotasjonen, skuldre og armer forlenger bevegelsen, og håndleddene slipper naturlig.

Denne lengre bevegelsesbanen gir tid og rom til nedbremsingen. Kølla stopper ikke brått; bevegelsesmengden blir gradvis omdirigert og absorbert. Når spillere spenner seg for å hindre at armene folder seg etter treffet, eller motarbeider den naturlige frigjøringen av hodet og blikket, legger de til samtidig muskelspenning som begrenser rotasjonen og konsentrerer kraften.

Å la armene folde seg, håndleddene slippe og øynene følge ballen etter treffet er ingen feil. Det er svingen som fullfører jobben sin. Denne bevegelsen henger direkte sammen med trinn tre og fire i Egly Method: svingen er en film, ikke et øyeblikksbilde, og finishen er en del av svingen.

Det er et falskt valg mellom kraft og bærekraft. Godt timet rotasjon og naturlig frigjøring gir bedre slag, uten den unødvendige belastningen som lenge har vært forbundet med å slå mange baller.

Når kroppen ikke forventer en brå eller smertefull stopp, kan den akselerere friere gjennom nedsvingen. Effektivitet, jevnhet og kraft forbedres sammen med holdbarheten. Det gjelder enten du lærer din første sving, spiller seriegolf i helgene eller slår mange repetisjoner før en turneringsuke.

Den samme biomekaniske logikken gjelder i idretter med eksplosiv rotasjon og kraftige treff. I baseball konsentrerer en forkortet gjennomsving belastningen på albue og skulder. I tennis øker forekomsten av plager i håndledd og albue når kraften ikke fordeles gjennom den kinetiske kjeden.

Prinsippet er det samme: fordel treffenergien over tid og over flere ledd for å bevare vevet og optimalisere prestasjonen.